Det var denne følelsen
hun aldri klarte å sette
ord på.
Den følelsen av å miste
eller å være rett før
å miste noe.
Ja, like før å miste noe
når alt blir klart
og utydelig
på en gang.
En slags ro rundt en knyttet mage
som blør.
Ønsket om å snu rundt
motet til å gå
videre.
Og kulen i pannen
av å stange
hardt.
Gang på gang.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment