"Death To Everyone"

jeg har ikke tenk til
å si hva de andre sier

det betyr ikke det du tror

"join the masquerade"

en gjøre-ting-jeg-ikke-kan-periode.
det er ganske gøy og ganske rart og ganske slitsomt. så blir kan til kunne, og jeg ler litt og smiler lurt til meg selv når jeg tror ingen ser.
plutselig håndterer man å hoppe rundt på isflak, og det er bare morsomt å skli litt på de. og selv om de vugger så blir jeg ikke redd.
vannet er iskaldt og forsvinner ikke, men akkurat nå tenker jeg ikke på hvor mørkt og skummelt jeg egentlig synes det er. allerede på vei til et isflak jeg ikke har vært på før.

Control?

"give it some time and it will be alright"

det er så digg å lure seg selv.
røre rundt i en fyldig og rund rødvin
med plommerød farge som alltid blir lysere i kantene

så var det garvesyra

"You're gonna loose it
You have to go through it"

I MORGON SKA JAG FÖRÄNDRA VÄRLDEN

"Jag ska fixa allt och inte lämna några lösa ändar
Jag ska laga alla skador reparera alla hål
och jag lovar att i morgon ja i morgon så ska allting hända Redan i morgon JA JA
Ska jag lyfta mig i håret och göra allt det där
jag ska satsa allt jag har på att fylla mina mål
redan i morgon kommer vindarna att vända Redan i morgon JA JA"

                                 - Charta 77

good match/mismatch

totalklaff med både håkan hellström og margaret berger i dag.
samme dag, uforberedt.

og sånn humør som gjør at man med vilje går under alle takrennene som lekker. med et luringsmil.

selvfølgelig går det over. fort eller etter hvert, eller etterhvert ganske fort.

"get over your self, and take control?"

støvler

de fylles jo med vann hvis du står med vann til over støvlekanten?
og jeg kan ikke forså at det ikke er en ren refleks å sparke de av før du hopper ut i vannet?

men jeg gir jo beng.
overhodet ikke. egentlig.
men jeg går med på det, at det ikke ligger som en refleks hos alle.
og det sies jo at du kan få gjort det du skal med støvler også.

kanskje jeg bare er feig som ikke tåler ekstra tyngde.

the soundtrack

hvor mye kunne man ikke skrevet om det å føle seg som hovedrolleinnhaver av en musikkvideo, eller en film.
det å gå rundt i sin egen verden med musikk på øret. og man tror alle ser hvordan musikken og følelsene henger sammen og fargene gir mening og man begynner å gå i et merkelig tempo. og man kan snu seg rundt og se noe som passer helt inn i musikken, og man zoomer inn på noe smått, eller noe stort. det man zoomer inn på legger ikke de andre merke til, men alle ser det. det er så fint og trist fordi det aldri er sant.

de gangene jeg av en eller annen grunn ikke har musikk på øret, da er jeg heldigvis på sykkelen min.
det er lyst med litt mørke eller mørkt med litt lyst. slik at skyggen alltid er med.
da er jeg med i E.T.

utenfor porten stod det en kakkelovn da jeg kom hjem. den var rusten og rar, og jeg lurer på om den er der i morgen tidlig.