lampeskjermfrynser og gullfiskbolle

I går kveld fikk jeg en melding som fortalte at tre mennesker satt i en bil. Det var mørkt og de var på fjellet. I bagasjen hadde de mange ting fra en avdød oldemor og en alzheimer-mormor. Jeg trodde en liten stund det var min egen mormor, men det var det ikke.
Jeg tror de hørte på radio, og jeg vet ganske sikkert at det var hun i baksetet som hadde ristende lampeskjermfrynser på fanget. Jeg ser for meg at lampa er begie, men det er fordi jeg tenker på min egen mormor. Det er så godt å ta på lampeskjermfrynser.


For mange år siden satt det fire stykker i en bil på vei ned en grusvei. Det var lyst og de var langt i fra fjellet. I bagasjen hadde de siste rest av et flyttelass, og jeg tror lillebror satt i det begie barnesetet som jeg en gang hadde brukt. I forsetet satt mamma med en gullfiskbolle på fanget. Bilen humpet og mamma fikk masse gullfiskbollevann i fanget. Jeg spurte ikke, men forstod at det ikke var så godt.

erase and/not rewind

Det var denne følelsen
hun aldri klarte å sette
ord på.

Den følelsen av å miste
eller å være rett før
å miste noe.

Ja, like før å miste noe
når alt blir klart
og utydelig
på en gang.

En slags ro rundt en knyttet mage
som blør.

Ønsket om å snu rundt
motet til å gå
videre.

Og kulen i pannen
av å stange
hardt.

Gang på gang.

redd på rødvin

Brillene lå jo på nattbordet.
Brillene lå jo på nattbordet enda.

Det var ingen grunn til at de ikke skulle ligge der.
Det var ingen grunn til at de ikke skulle ligge der enda.

morgenstunden

jeg trodde jeg var alene med morgensol og utsikt
men så kom giraffen og da var vi to.

og alle smilene

save it

jeg kan vel skrive, sa hun til seg selv
dro en tjukk stripe blod over arket
det skal bli så fint, sa hun til seg selv
det lå igjen klissete blodklumper på arket
noen kommer til å forstå det, sa hun til deg selv

blodet ble brunt da det tørket på arket
hun ville så gjerne skrive med rødt.

ren snø. rent hode.