jeg tror jeg tok meg selv i å si godt nyttår til noen i går. eller så var det dagen før. litt usikkert, men heller ikke viktig. forøvrig så mente jeg det jeg sa, selv om jeg ikke engang husker hvem jeg sa det til, jeg bare husker at jeg sa det.
så langt har jeg brukt en del tid på å være bitter. det er deilig. det finnes så uendelig mye å være bitter for at jeg skjønner ikke at jeg har tid til annet.
kanskje det er derfor jeg sover lite, for å ha tid til å være bitter.
nei, for å være bitter er ikke en veldig tidkrevende syssel. man kan gjøre masser av andre ting samtidig. som å gå bortover ringveien og lure på om man rekker over på grønt lys slik at man rekker forelesningen, som å trampe takten til musikken i dokø, som å tisse samtidig som man titter inn i et lite hull i veggen med små soldater inni, som å fortelle en skrøne og lese en finfin bok av tomm kristiansen.ja, selv her jeg sitter og smiler med nykokt kaffe, ferdigopphengt klesvask og vinduet på gløtt er jeg bitter.
man må alltid bare huske å plukke opp ting i hverdagen som kan legges til og gjære bitterheten som alltid ligger klar rett innunder lærhuden, klar til å angripe. og det er mye å ta av og mer der det kommer fra.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Kanskje det var meg du sa godt nyttår til? Eller skrev godt nytt år til? Det eneste som er bittert i min verden akkurat nå er kaffen som har stått på kannen siden i dag morges. Heldigvis kan jeg lage ny. Vi sees!
ja....hva skal man si?? føler kanskje vi befinner oss i det samme bitre sporet om dagen. kanskje vi ikke burde møtes på en stund. det kunne blitt stygt. eller veldig riktig. synes vi skal møtes!snart!med kruttsterk kaffe,ett par sigg og noen sånne varmelamper.
alt som kan bli stygt er riktig. om det resulterer i latter eller mer gjørme spiller ingen rolle, så lenge vi er to om det, ida. så kan vi stikke innom jobben til maria og snylte sur gammel kaffe.
You are hereby invited!
Post a Comment