jeg har tre glass

gjennom viduene i hodet mitt ser jeg tre glass.
glassene er ikke melkeglass.
glassene står på rekke og rad mellom en rød kaffekopp og en bunke bøker og papirer.og en vekkeklokke, en flaske vann, en ramme med et bilde inni, noen konvolutter, en gammel konsertbillett, en penn og en ekse paracetamol og en lysestake. under alt dette er en duk, en pult og et gulv. og kanskje et tak og en hemmelig kjeller og i alle fall en hemmelighet og enda et gulv før den mørke kalde jorda med masse liv velter utover under betongen. hvis det er betong der. hva vet jeg.

de er luftette og med spennende innhold. glassene.
det er litt luft i de også, sammen med det andre innholdet. noe av innholdet svever. noe flyter. eller kanskje de ikke gjør det. for de er musestille. de beveger seg ikke en millimeter. de ligger så urørlige at det er spennende å se på. også ligger de forskjellig naturligvis. hvis ikke var det jo ikke plass. vannet i glassene har fått forskjellige farger og er ikke vann.

det er inni disse tre glassene det er tryggest og best å være i hele verden nå. i hele atmosfæren. det tror jeg ganske så sikkert. ingenting slipper ut, og ingenting slipper inn. også er det ganske fint der også. men jeg kunne jo ikke pustet der. jeg er nok ingen bær.