seigmen og flis.

i helga har jeg sett seigmen. hvilken deilig følelse. hvilken fantastisk opplevelse! hvilken genial musikk. jeg grøsser henrykt og lykkelig.
seigmen spilte på en pussig festival. steinkjerfestivalen. steinkjerfestivalen vil også gjerne bli kalt totalfestivalen. dit dro jeg med fatt mot og to gode reisekamerater etter jobb på fredag. marthe, margrethe og meg benkret oss på toget og så jorder, værnes og bønder flyte forbi. eventuelt vi leste dagbladet, spiste lakris og sov. alt etter som.
da vi tuslet fra togsasjonen i steinkjer, eventuelt slepte oss, og mot campen lurte vi på om vi hadde bommet på datoen. knallvær, lite folk, og de få folkene som var der tittet og hvisket seg i mellom da vi passerte. oppløftedne start. men det endte slik det seg hør og bør på festival. på turen hjem var jeg sliten og lykkelig etter å ha kost meg glugg, og sett seigmen under nordlys, dum dum boys som pangstart og datarock som avslutningsvals. også kjartan slettemark som krydder jevnt over.
men i dag var det tilbake til jobb. en unge med brennesle på foten og en med flis i hånda. en som ville ha klem, en som ville hjem. en med sand i bleien og en med melk utover hele meg. så nå romler både buksa og jakka mi rundt i vaskemaskinen.