defekt boomerang

Tastene lager klikkelyd. Selv gjennom musikken.

Det er vanskelig å puste uten at noen hører hvor vanskelig det er.

Ofte må musikken fades, i smug, for å gjenvinne kontrollen. Over pusten.

Det er ingen som får beskjeden, men klikkene former noe viktig.

Noe viktig som ikke kan leses eller høres.

Selv om man skriker veldig høyt fordi det går innover.

Noen ganger kommer det ut i sure gulp, og man sikter så nøyaktig, uten at det skjer noen ting tilbake. Man prøver på nytt, men det er bare stille og ekkelt og lillefingeren legger seg så rart og krampete når man skriver sånn.

Det skulle vært et lerret man kunne flerret i stykker, men det er ingen poeng uten kjeft, for det er bare et stygt skrik tilbake man trenger. Først da kan man koste sammen bitene og begynne på nytt. Uten kontroll på pusten. Etser. Uten å treffe. Defekt boomerang.