det er så trangt bak i bilen at man må krølle tærne, knipe sammen rompeballene og bøye nakken. takhøyden er alt annet enn høy, men metaforisk er det nettopp det den er. høy altså.
det er så varmt at det ikke nytter å tørke svetten, og jeg fokuserer på å puste gjennom tørr munn og støvete nese. man forstår på langt nær ikke alt som blir sagt eller foregår. heldigvis skulle turen ta seks timer. unntatt nå, da det tok over seksogtyve timer.
det var så riktig. det var så bra. og er.
2 comments:
Herlighet, du er ute og reiser igjen :) Så spennende!!
jepp:) det var på tide, og er nesten litt i overkant av spennende innimellom. så jeg er meget fornøyd.
Post a Comment