ikke dette heller.
Steinar ble i tenårene opptatt av Jens Bjørneboe og skrev sin hovedoppgave i nordisk ved UiO om menneskesynet i ”Frihetens øyeblikk”. Han ønsket som Bjørneboe å være uavhengig av motestrømninger og dogmer – også de som fantes i miljøbevegelsen. Han sa ikke det folk gjerne ville høre, han gikk ikke stille gjennom alle dører.
Steinar kjempet utrettelig for verdens undertrykte, for de som kommer etter oss – og for naturen. Mest kjent er kritikken hans av forbruksveksten i land som Norge – og av den rike verdens manglende sjenerøsitet overfor den fattige. Han hadde varm omsorg for dyr – fra familiens egen katt til de utsatte store rovdyrene.
22 år gammel fikk Steinar Tarjei Vesaas’ debutantpris for boka Signaler. Han skrev i alt syv bøker – og ivret for det norske språket. I skrift og tale var han en mester til å utfordre tanken. Han var opptatt av mat og vin. Begge deler måtte ha kraft og fylde. Ingen konkurrerte med ham i chilistyrken i indisk mat.
Var han en gledesdreper og en dommedagsprofet? Få norske foredragsholdere har vært mer populær hos lærere og rektorer. I over 30 år reiste han landet rundt og foreleste for elever, studenter – og for politiske organisasjoner . Han inspirerte og begeistret – særlig yngre mennesker.
Tapet er stort for Framtiden i våre hender. Vi har mistet en trofast venn og en fargerik kollega. Vi lyttet når Steinar snakket med et språk fritt for selvfølgeligheter. Lattersalvene rundt lunsjbordet blir færre.
Størst er tapet og sorgen for hans kjære familie, kona Gunn Hild og deres to små døtre."(fra hjemmesiden til Fremtiden i våre hender. www.fivh.no)
No comments:
Post a Comment