det er bestemt at jeg skal være i en potetsekk
sånn striglesekk tror jeg det kan kalles
det er ikke slemt gjort
og er jeg som har bestemt
at det er best slik
men så er det som om jeg får tusen fingre og tusen tunger
som kveiler seg ut av sekken
de små små hullene som gjør at man kan puste og få inn litt lys i sekken
fylles med alle tungene og fingrene
når alle har merket de tusen tungene og de tusen fingrene
så kan jeg jo ikke slutte å kveile med de utenfor
de kan ikke trekkes tilbake for da kan alt ta slutt
men så åpnes den plutselig og jeg kan krabbe ut og løpe vekk
da er man for sliten
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Noen ganger, men bare noen ganger, lurer jeg på hvor du har alt sammen fra.
stort sett fra sekken. men bare noen ganger.
lenge leve innlegg som ingen forstår. ærlig talt, er ikke poenget med en blogg og skrive litt for andres underholdning og forståelse. hvis ikke så kan du jo bare notere litt i en egen dagbok og skyve den under senga etterpå..? hilsen frustrert. :)
(som gjerne vil forstå litt iallefall...:)
henvisert til første innlegg, siste avsnitt; http://korstoget.blogspot.com/2006_06_01_archive.html
Haha!! sant. jeg skal holde munn.
Post a Comment