noen mener det er hyggelig å ha noen å dele livet sitt med.
noen av disse menneskene mener hele tiden.
resten av livet.
man vet jo som regel ikke når noen dør
så man må jo anta at man lever lenge.
selv om det er gjort vedtak på tiden for lenge siden.
jeg lurer på om menneskene mener hver dag.
hver dag er ganske ofte, og en dag er ikke så veldig lang. den er bare kort.
også lurer jeg på om man er merkelig om man synes det høres litt slitsomt ut.
personlig blir jeg veldig sliten av å ta samme båt som de samme menneskene flere ganger i uka.
det er jo ikke sikkert det er så annerledes enn om man hadde møtt de andre steder.
eller det er nok nettopp det det er.
det er noen mennesker jeg er heldig å møter, men jeg kan ikke møte de noe mer enn det livet har gitt oss vedtak på.
de menneskene jeg ikke trenger vedtak for å tilbringe ubegrenset tid med er jeg ikke så veldig gira på å møte oftere enn på båten.
og ting er jo som regel gjensidig.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
haha. føler jeg har hørt dette av en annen sykepleierstudent som måtte ta båten til sunnås.
hold ut!!
Ukjente mennesker man har lyst til å møte igjen er fantastisk da. Det er ofte relatert til det motsatte kjønn og en gryende forelskelse (eller hva pokker de nå kaller den kriblinga i magen), men vakkert er det uansett. Så prøv å sjekk opp skipper'n og se om båtturene blir noe bedre!
ida! jeg holder ut, men båten er jo bare et virkemiddel og ikke nyresteinen. den får meg over vannet i alle fall, og det er langt mer enn jeg greier selv!
maria! den gryende forelskelsen viste seg å være diaré med påfølgende obstipasjon. og skipper´n? da blir det jo ENDA et menneske å forholde seg til?
oi. jeg var logget inn som bjørnar? mystisk. det var jo bare meg.
men båt er jo gøy da :)du kan jo drømme deg bort fra disse menneskene
Post a Comment