que onda!

ingenting er som å ta en powernap på chickenbussen etter å ha løpt ned vulkanen cerro negro.

det er jaggu meg mye som skjer.

dame får mann i hodet og blir hentet av ambulanse.

mann blir grisebanket av 5 andre midt på veien, og bussen svinger akkurat unna så han ikke blir påkjørt i tillegg.

tonjecamilla danser.mye.

frode har vært på besøk Leòn. det var bra arti. full og mongloid og ravepartytendenser på estrella.

på den fine stranden utenfor San Juan del Sur, hvor vi var på chartertur, badet vi og plasket rundt. da vi var ganske langt ute kom foten min plutselig borti no hardt og ruglete som gav etter da hele fotsålen min på et vis tråkket på det. jeg trakk foten til meg og stirret på hamdi mens jeg utstøtte en slags blanding av urk,oi,fanken,oæ og gisp. i samme sekund begynner ole som chillern på surfebrettet og le, da han ser frykten bre seg utover fjeset til hamdi mens han stirrer tilbake på meg. aldri før har jeg sett noen svømme så fort i hele mitt liv.hamdi ruste bortover vannskorpa i full peis, med meg etter. øyvind som også tråkket borti the unknown thing rett etterpå konkluderte med at det var like greit å forbi i vannet. da vi kom på land hadde hamdi noen risper oppå foten. merkelig.

rett før dette skjedde drev vi og dykket for å se om vi kunne nå bunnen, noe vi ikke gjorde.

vi kan derfor konkludere med at det ikke var en stein som lurte under fotsålene våre der ute blandt bølgene. vi kan også si ganske så sikkert at det;

a) var noe veldig stort ettersom alle tre var borti the unknown thing

b) det var noe som var i bevegelse

resten er opp til fantasien.

i dag var vi en gjeng på baseball kamp. storoppgjør mellom Leòn og Managua. kampen varte i tre flotte timer, og det var jaggu meg en arti opplevelse. dog Leòn tapte. så tuslet vi slukøret hjem. i morrest disket vi opp pannekake og potetfrokost. elleve stykker samlet rundt frokostbordet. det var fint.