laahkoe jåvlh!

skulle skrevet så mangt,men når man ikke vet hvor man skal begynne blir det fort surr. surr blir det uansett,men da blir det litt fortere surr. klokka er fire og jeg spiser frokost. tranebærbrød med kremost,pesto og laks. jul er hardt.
det frister meg litt å oppsummere året med noen stikkord. det som holder meg tilbake er en del punkter som muligens vil stille meg i et dårlig lys. eventuelt et meget skarpt lys. kanskje litt sånn røntgen aktig. jeg har tatt røntgen to ganger, utenom hos tannlegen da. det var av tykktarmen og skallen min. litt av en opplevelse gitt. var jo hos tannlegen før jul. hadde hull gitt. og jeg er langt ifra komfortabel med tannlegestoler. drøye 40 minutter med smerte,redsel og ydmykelse. fordi jeg begynte nemlig å gråte litt da jeg måtte gape. så holdt jeg for ørene og spente alt av muskler,flesk og ledd. "nej,dette går inte", sa tannlegen. "prøv å slapp av og pust med magen", sa assistenten. og tårene presset på. det er faktisk ganske så vondt å borre uten bedøvelse. men bedøvelse i munnen er min store skrekk, så det fikk briste eller bære. jeg føler vel i grunn at det både brast og bar.
så møtte jeg to kamerater i byen. han ene hadde også vært hos tannlegen. hans tannlege hadde påpekt at han måtte bruke tanntråd og lurte på om hun skulle vise han åssen man gjør det. nå har det seg sånn at fredrik kan å bruke tanntråd,men han sa likevel ja. etterpå måtte han betale for "opplæring av tanntrådbruk". vel brukte penger.
dog ikke det dummeste man kan betale for. synes det forbaska falaffelen jeg kjøpte her en natt var en større bom. visse ting lærer man aldri. jeg har aldri likt den, jeg orker aldri spise den og jeg angrer alltid. men kjøpe den, det skal jeg. skjønner ikke vitsen. men der og da er det sikkert det mest naturlige i hele verden. akkurat som det mest naturlige i hele verden er å bestille øl og fernet eller golden strike klokka to sekunder på tre. hver gang.
"sånn går no dagan", som mora til emil sa på foreldremøtet.