hi ho silver

sist jeg var og spilte innebandy lærte jeg no nytt. man kaster ikke kølla etter ballen. det var ikke lov på ungdomsskolen, og det er ikke lov nå. når jeg tenker meg om var jeg muligens innhaver av den viten fra før, men ting kan bli borte midt oppi all iveren. det er mye som blir borte midt oppi iveren.
her en dag så jeg en bit av et togspor jeg ikke har sett før. akkurat den biten førte rett inn i en meget facinerende tunnelåpning. og i samme øyeblikk kom det et tog susende ut. det var nesten så jeg stoppet opp. jeg sakket i alle fall farten for å se på. toget skulle til oppdal. det skulle ikke jeg.
senere satt jeg og hadde det trivelig med en kaffekopp og boka mi. timeout. bortenfor meg satt det to jenter og skravlet om telefonselgere som ringte de på mobilen, og hvor vanskelig de hadde for å si nei. "jammen er det godt jeg aldri blir ringt av folk som vil selge meg skvip", tenkte jeg da jeg så opp fra boken med mine lange ører og tok en kaffeslurk. og hva skjer annet enn at mobilen min ringer og ei dame prøver å pushe på meg et blad kalt woman og en gratis mascara til jul. "beklager, men jeg leser ikke sånne blader jeg", sa jeg. det er jammen meg ikke alt det er vanskelig å takke nei til.