det føles som mandag.

i motsetning til min kjære venn, bjørnar, er det mye jeg ikke har lyst til å skrive om.
jeg trodde det skulle bli en fin sommer med masse jobbing i barnehage og muligheten til å finne på noe sjovt i helgene. og slik er det jo delvis også blitt. og sommeren er jo fin i seg selv den, dog jeg foretrekker høsten. jeg jobber i barnehage, og det er fint. barn er fine. barn er de beste man kan prate med. her en dag satt jeg og så på bilder av dyr sammen med noen småtroll. da vi tittet på eselet tenkte jeg at jeg skulle tøffe meg litt, og fortalte stolt at jeg har ridd på et esel. men den gang ei. jeg fikk ikke noe beundrende blikk for den, kun en tørr kommentar om at det hadde jesus også gjort, før de bladde videre til neste dyr. det var ikke engang forsøket verd.
ellers er det litt kaos sommer med masse rare ting som skjer hele tiden. det meste er veldig fint, og jeg kommer kanskje til å få lyst til å skrive om det senere. eller kanskje jeg lyver.
men nå skal jeg pakke. og på vei til toget skal jeg hente 3 filmer fra fremkalling og kjøpe meg en god kaffe hos marthe på dromedar. hun kan kaffen sin.