arte

høytid for utfordringer

det blir litt mye.
i år som i fjor.

jeg prøvde så godt jeg kunne å trylle meg selv langt vekk i høytiden.
det gikk ikke.
i år som i fjor.

så ble det til at jeg skulle cruise nsb oslo/trondheim.
først må jeg bytte billett så jeg slapp å dra så tidlig likevel.
så glemmer jeg å gå av toget der jeg skal.

så kommer hele jula ramlende over meg litt gøy, men mest pes.
så får jeg en bærepose gaver i hodet.
et juletre over ryggen.
albuen i bacalaogryta.
bacalaogryta på nakken.
et menneske med lik interesse.
en surpomp.
et nestenfrieri.
ingen snø, bare holke.

og nå bestilte jeg feil returbillett.
både dato og klokkeslett faktisk.

madrugadamoment

sooner or later, it all comes kræsjing down

nå har jeg det veldig arti.
fordi nå bare tuller jeg.
men selv om jeg bare tuller så det det jo noe som ikke er tull også.
jeg har sånne festivaldager for meg selv nå.
også ligger det jo alltid noe bak en tull.

bak en tull så er det noen ganger plass til veldig mye.

jeg kunne for eksempel fått plass til en paraply nå.
men hva skal jeg med en paraply da?
jeg er jo egentlig redd for paraplyer.
de er så store og uoversiktelige!

men jeg kan jo ikke bli sur på en paraply.
eller, jeg kan jo det. haha!

madrugada

i nattens mulm og mørke, ja og det trenger ikke være hverken mulm eller mørke forresten.
uavhengig av mulm og mørke, men ganske avhengig av natt, oppstår det en del avvik inni hodet mitt.

jeg tror jeg kan rappe
jeg tror at hvis noen ikke tar telefonen tar de den sikkert om jeg ringer tyve ganger til
jeg tror det er best å sende en melding også for sikkerhets skyld
jeg tror jeg kan synge
jeg vet at jeg kan danse
jeg har ting å fortelle som er veldig spennende for andre å høre
jeg tror det er greit å ligge bak i en varebil oppå et lass med stoler
jeg mener det er best om man er en til person oppå stablene med stoler
jeg tror at anger og angst ikke finnes
jeg tror verden er et bra sted og at alt skal ordne seg

voodoo thinking

nå har jeg lyst til å skrive noe kjempestygt.
til noen.
men jeg vet ikke hvem?
jo. jeg vet jo kanskje det.
men det hjelper jo ikke, og er kanskje ingen sin skyld heller.

uansett skulle det vært så stygt at man fikk vondt i magen av å lese det.
ja, og ikke bare i magen.

ytre homøostase

dette utdraget av en samtale er gjengitt fritt etter hukommelsen, men likevel ganske nøyaktig.
den foregikk mellom et menneske på et fortau og et menneske ut av et vindu. mellom dem var et lite stykke asfalt, et lite stykke gress, noen bøtter og et lite gjerde.

menneske på et fortau; også har jeg fått meg dame da!
menneske ut av et vindu; så fint! gratulerer! er det bra?
menneske på et fortau; ja, det er kjempefint. hvordan går det forresten med deg og han fyren?
menneske ut av et vindu; det gikk i dunken gitt, så vi er ikke sammen lenger.
menneske på et fortau; å, så leit. men! da er jo jorda i balanse da!

etter dette gikk menneske på et fortau til tannlegen, og menneske ut av vindu fortsatte jobben sin og smilte resten av dagen.