until the bitter end

noen mener det er hyggelig å ha noen å dele livet sitt med.
noen av disse menneskene mener hele tiden.
resten av livet.
man vet jo som regel ikke når noen dør
så man må jo anta at man lever lenge.
selv om det er gjort vedtak på tiden for lenge siden.

jeg lurer på om menneskene mener hver dag.
hver dag er ganske ofte, og en dag er ikke så veldig lang. den er bare kort.
også lurer jeg på om man er merkelig om man synes det høres litt slitsomt ut.

personlig blir jeg veldig sliten av å ta samme båt som de samme menneskene flere ganger i uka.
det er jo ikke sikkert det er så annerledes enn om man hadde møtt de andre steder.
eller det er nok nettopp det det er.

det er noen mennesker jeg er heldig å møter, men jeg kan ikke møte de noe mer enn det livet har gitt oss vedtak på.
de menneskene jeg ikke trenger vedtak for å tilbringe ubegrenset tid med er jeg ikke så veldig gira på å møte oftere enn på båten.
og ting er jo som regel gjensidig.

too complicated to count

jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på stolen. men jeg tror kanskje ikke den kan telle likevel.

stolen er alltid full, og hvis det skal bli plass må man flytte tingene. til hvor?