"¡ya he terminado el escrito!"

i gaar da jeg stod opp manglet jeg no smaatterier;

- en del timer soevn
- ordbok som er godkjent for eksamen
- gramatikkbok for aa laere meg gramatikk
- oversikt over hva jeg skulle ha laert
- fatt mot
- saape

det var ogsaa mye jeg ikke manglet;

- frokost
- dehydrert kropp etter gaarsdagens konsert
- kaffe
- tannboerste
-vann
- galgenhumor

i dag har vi unnagjort eksamen, og jeg maa si det var trivelig. jeg sier ikke at det var enkelt, eller at jeg vil gjoere det igjen, jeg sier bare at det var ganske saa trivelig. kaffe, vann, noetter, stygg duk, trivelige vakter, sofa utenfor til avbrekkene fra skrivingen, en meget festlig ordbok og posesnus rett fra frysern.
voi-voi.

forleden var det utefest i forbindelse med en missekaaring. ja. en missekaaring.
jeg vil understreke at jeg ikke engang ville vurdert og dratt paa no slikt i norge, men her blir det rett og slett en del av studiet. ikke at noen paa noen som helst maate tvingte meg, men dog.
moro var det! festivalstemning, konserter, fyrverkeri som jeg ikke har sett maken til, lykkestemning, kameraten vaar kom(en fjortenaargammel tjuvradd som er uhyre festlig og som vekker morsinstinktet mitt), dansing og alt mulig. og sist, men ikke minst; orkester.
orkester er undervurdert.
jeg snakker ikke om korps eller saann jannisjaropplegg. orkester. mark my words.
jeg har jo satt pris paa orkester foer, men denne gangen paa en ny maate. man kan faktisk klappe, hoie og danse til orkester. og rundt orkesteret.

naa er det siesta. saa er det fiesta.

"sommerfuggel i vinterland"

prøv å analyser den sangen til halvdan sivertsen etter noen øl og en passe mengde rødvin.
det byr gjerne først på en kraftig misforståelse, eventuelt flere av de. deretter vil det by på en massiv følelse av enighet, og alt vil være i harmoni.

noen ganger vil man bare putte seg selv i en koffert. og låse igjen den. med sånn kodelås selvsagt. og koden kan man ikke vite. og om man vet den så kunne man ønske at man ikke visste den. og hvis noen sier den til meg da vil jeg bare rive den i filler og spre den utover så ingen, og særlig ikke meg, kan sette den sammen igjen.
så kan jeg heller bare bli i den kofferten.
for hva vet vel du om den kofferten.
den er jo mye større enn du tror. den har så mye å by på. og noen ganger er det bare jeg som der det. og noen ganger er jeg den eneste som ikke ser det. så får jeg lyst til å knuse den. men det vil jeg jo ikke. for jeg vil ikke at det utenfra skal komme inn i kofferten. og jeg vil heller ikke slippe ut det jeg har i den. da må du komme inn og se selv. men det er stengt, og har heller ingen åpningstid.
men det spiller ingen rolle. for ut av den kan det komme no helt nytt. eller akkurat det samme.

det virvler rundt

i dag var begge forsidene på både el nuevo diario og la prensa preget av alle drukningsulykkene som har vært. havet kan være brutalt her. sterke strømmer og store bølger og små barn. og snart er det påske, og da er strendene stappfulle. og det er manco på frivillige røde korsere som har muligheten til å jobbe lange dager gratis uten å få mat en gang.

brun sol
overalt
minst vann
noe gress
mest pess

"...por eso cantamos hoy".

andre gang jeg feirer kvinnedagen i hooden her med maria.
i fjor var vi i guatemala, og jeg gulpet utenfor en fancy bank i mazatenango.
i år dro vi inn til managua på konsert med katia cardenal, elsa basil, tøffe clara, og gadea med flere."buscando el sol." det var storveis! dog vi var flere som slet med å holde øynene oppe. sval behagelig tempratur, i mørkt rom med skarpt lys på scenen sjokket kroppen litt. i tillegg hadde vi kultivert oss med litt rødvin på veien inn. dog, som per sa, med æren i behold, da vi nippet rett fra flaska.

maria har vært på jobb her en uke nå. riktig så trivelig. så vi har benyttet sjangsen til å guide oss selv litt rundt. på et stort marked, på en gigantisk kirkegård med en drøvtyggende og sliten hest, over en bro og forbi noen gutter høyt oppe i et tre, på lokal bule og på en gatefest med ballonger og leker. ja, så var det sumpsafari som det er noen bilder fra. vi var rimelig reduserte da vi dro avgårde. var karneval dagen før og det var litt av en kveld. kostymer, pinata, rom, disco og full pakke. med en gang man tar ting for det det er blir ting uhyre festlig. men formen la slettes ingen demper på sumpturen, og rigo hadde med iskald pils. fantastisk tur!

i dag har det vært surfecontest på en strand her. var borte og tittet og slappet av. og jeg, flittig student som jeg er, la meg ned for å lese litt mens øyvind tegnet i sanden.
plutselig kom det en minitsunami som slo lenger innover stranden enn vi på noen måte var forberedt på.
jeg innså at jeg hadde et vanskelig valg foran meg. jeg innså også at jeg ikke rakk å sette opp en for og i mot liste før valget skulle taes. tiden var for knapp. valget gitt ut på hva jeg skulle redde. under og rundt meg lå det flere eidendeler enn armer som er festet til kroppen min. et håndkle, en pose med klær, en sekk med kamera, bøker, penger og masse sekketing, et par sandaler, en gigantordbok og boken jeg leste i. instinktivt og hurtig, om jeg får si det selv, grep jeg tak i sekken og posen med den ene hånden, i den andre tok jeg tak i håndkleet i et rimelig klumsete forsøk på å dra håndkleet fremover med bøkene oppå.
hvorvidt det lyktest kan vel diskuteres. jeg har nå et håndkle som henger til tørk og to meget oppsvellede bøker. praktisk.
dog er jeg rimelig fornøyd med valget. håndkleet var godt å ligge på etterpå da havet hadde avkjølt det, sekken var reddet, posen var reddet så jeg slapp å sitte halvnaken på kyllingbuss i tre kvarter, bøkene er bevis på at jeg har forsøkt å studere og den ene sandalen som ikke greide å kjempe mot minitsunamien ble reddet av en lynkjapp medstudent.

jeg har forresten spist djevelrokke. det var ikke så skummelt som det hørtes ut. det var faktisk både godt og trivelig på et meget idyllisk sted med maria, hamdi og øyvind.