laahkoe jåvlh!

skulle skrevet så mangt,men når man ikke vet hvor man skal begynne blir det fort surr. surr blir det uansett,men da blir det litt fortere surr. klokka er fire og jeg spiser frokost. tranebærbrød med kremost,pesto og laks. jul er hardt.
det frister meg litt å oppsummere året med noen stikkord. det som holder meg tilbake er en del punkter som muligens vil stille meg i et dårlig lys. eventuelt et meget skarpt lys. kanskje litt sånn røntgen aktig. jeg har tatt røntgen to ganger, utenom hos tannlegen da. det var av tykktarmen og skallen min. litt av en opplevelse gitt. var jo hos tannlegen før jul. hadde hull gitt. og jeg er langt ifra komfortabel med tannlegestoler. drøye 40 minutter med smerte,redsel og ydmykelse. fordi jeg begynte nemlig å gråte litt da jeg måtte gape. så holdt jeg for ørene og spente alt av muskler,flesk og ledd. "nej,dette går inte", sa tannlegen. "prøv å slapp av og pust med magen", sa assistenten. og tårene presset på. det er faktisk ganske så vondt å borre uten bedøvelse. men bedøvelse i munnen er min store skrekk, så det fikk briste eller bære. jeg føler vel i grunn at det både brast og bar.
så møtte jeg to kamerater i byen. han ene hadde også vært hos tannlegen. hans tannlege hadde påpekt at han måtte bruke tanntråd og lurte på om hun skulle vise han åssen man gjør det. nå har det seg sånn at fredrik kan å bruke tanntråd,men han sa likevel ja. etterpå måtte han betale for "opplæring av tanntrådbruk". vel brukte penger.
dog ikke det dummeste man kan betale for. synes det forbaska falaffelen jeg kjøpte her en natt var en større bom. visse ting lærer man aldri. jeg har aldri likt den, jeg orker aldri spise den og jeg angrer alltid. men kjøpe den, det skal jeg. skjønner ikke vitsen. men der og da er det sikkert det mest naturlige i hele verden. akkurat som det mest naturlige i hele verden er å bestille øl og fernet eller golden strike klokka to sekunder på tre. hver gang.
"sånn går no dagan", som mora til emil sa på foreldremøtet.

"fill your glass with vodka"

dette er reklame for bjørnar og alex og captain and me. på ein måda.

"The Captain & Me - Automata 19.12.2006 - Bjørnar Øyslebø


En energibombe av rytmer og koringer.Blir man i dårlig humør av dette bør man vurdere innleggelse på psykiatrisk avdeling et sted. Greit nok at ikke alle tekstene er av det mest oppmuntrende slaget, men for en energi melodiene utøver.Undertegnede kjører pizza i vår alles kjære hovedstad. De tre siste vaktene mine har jeg kontinuerlig hørt på denne skiva. Det er virkelig forløsende på humøret. Se for deg at du har dårlig tid, og blir sittende fast i krysset på Carl Berner i rushtida, ikke veldig morsomt. I stedet for å forbanne seg over situasjonen setter du på Automata. Danser, klapper, slår takten på dashbordet og kauker i vei på låtene. Da er det plutselig bare gøy med rushtrafikk. Bandet kaller selv musikken for balkankøntri. Det er en term jeg kan leve med. Selv vil jeg klassifisere dem som en krysning av folkemusikk fra østblokkland, Beach Boys og The Decemberists.Det skal sies at ikke alle låtene er forrykende energibomber av galskap, det finnes noen lavmælte låter også. Som ”Paris, 1940”, en langsom og seig masse av en låt med den fine tekststrofen, ”the whiskey burns, but alcohol makes sense”. Avslutningslåta, ”Never Ever”, skiller seg utfra resten av plata. Den kan minne om en Elliott Smith sang, både i tema og vokalbruk.Automata gjør The Captain and Me til årets mest spennende debutant i mine øyne. Ikke bare er plata sterkt anbefalt, det er også på pensum å oppleve bandet live. For det er artig det."

heia sea king!

veldig mye folk som forsvinner i trondheim for tiden. da blir man trøtt på jobb. men det går bra.
forrige leteaksjon,natt til fredag, krasjet vi. det gjorde vi heldigvis ikke i natt. det er mye som skjeeeer!!!

"for tusen år siden var det påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. ellers risikerte de å miste gården til kongen og biskopen, og selv bli landsforvist" (ringnes ølsenter)

"you paralyzed my mind, and for that you suck! "

livet er et julebord.

og det sier jeg ikke bare fordi det er julebordsesong, dog jeg nok er litt preget. jeg kunne skrevet at livet er et charterfly. men jeg velger julebord. på godt og vondt vel og merke. er alltid en idoit på julebord også. og et julebord kan ha imponerende mange forskjellige stadier og stunder sånn stundom. men det går sånn passelig i ett uansett, i et tempo som en svett sirkussvinger. nei. det gjør det ikke.

jeg hadde en fin søndag i går. våknet ferdigpyntet på sofaen til bror. spiste frokost og tuslet til blå og møtte kaja. søndagsmarkedet er fint, men man kjøper bare vaffelplate og står på broen og prater, så man slipper å bli paranoid. det er jo så mange mennesker. videre gikk turen til et trivelig sted hvor man kunne drikke kaffe og spise suppe mens man pratet og pratet. så byttet vi til et nytt kaffested for å prate mer og møte alex og hilde. etterpå var det middagstid med bror og surroundanlegget. fin oppvarming til påfølgende konsert på rockefeller med charlotte and the co stars, cato salsa experience og madrugada. sivert høyem er stadig veldig lang og uten hår. charlotte and the co stars var fenomenale. så da var det bare å blåse bort til pløensgt og gjøre ferdig kvelden der. det var arti. selv da jeg fikk vann i hodet. og da vi ble minnet på julebordsesongen ved at en klase mennesker rullet rundt på gulvet og slo etter hverandre. så lo vi oss bortover til en shwarmasjappe hvor noen meget lystige folk jobbet. der lo man om mulig enda mer.

forrige helg var jeg på to julebord, sånn apropo. det var arti. også var det julebord på akershus festning på lørdag. jeg skjønner fortsatt ikke den delen av kvelden hvor over 200 halvbrisne røde kors folk sier "evig eies kun det tapte". det har noe med et tapt endestykke å gjøre. men jeg forstår ikke den biten heller.

det er arti å være enkel. lett. og det er arti å ha det arti. på cafe sara med en knippe mennesker som det er arti og fint og henge med. hva har man da å klage på? noen ganger blir det nok litt for arti, men det er jo bare gøy. og det går over.

hi ho silver

sist jeg var og spilte innebandy lærte jeg no nytt. man kaster ikke kølla etter ballen. det var ikke lov på ungdomsskolen, og det er ikke lov nå. når jeg tenker meg om var jeg muligens innhaver av den viten fra før, men ting kan bli borte midt oppi all iveren. det er mye som blir borte midt oppi iveren.
her en dag så jeg en bit av et togspor jeg ikke har sett før. akkurat den biten førte rett inn i en meget facinerende tunnelåpning. og i samme øyeblikk kom det et tog susende ut. det var nesten så jeg stoppet opp. jeg sakket i alle fall farten for å se på. toget skulle til oppdal. det skulle ikke jeg.
senere satt jeg og hadde det trivelig med en kaffekopp og boka mi. timeout. bortenfor meg satt det to jenter og skravlet om telefonselgere som ringte de på mobilen, og hvor vanskelig de hadde for å si nei. "jammen er det godt jeg aldri blir ringt av folk som vil selge meg skvip", tenkte jeg da jeg så opp fra boken med mine lange ører og tok en kaffeslurk. og hva skjer annet enn at mobilen min ringer og ei dame prøver å pushe på meg et blad kalt woman og en gratis mascara til jul. "beklager, men jeg leser ikke sånne blader jeg", sa jeg. det er jammen meg ikke alt det er vanskelig å takke nei til.