"we`re loosing her!"

det er en del opplevelser jeg sliter med å forvandle til bokstaver. har hatt en ganske surrealistisk helg. noen ganger blir jeg imponert over meg selv. alt jeg rekker å surre meg borti i løpet av en 12-timers kveld/natt. så skulle man tro at jeg dagene derpå kunne innse at man kanskje kan rulle inn littegranne. men den gang ei. jeg bare rister litt på hodet og klukkler for meg selv. gang på gang. ja, selv nå her jeg sitter.

ellers setter jeg stor pris på de som kjører meg hjem, og de som låner vekk senga si. og de som gir meg en shot når de vet jeg skal på jobb om få timer. "du trenger en sånn du", og veldig mange som ikke gjør noen av delene. stødig her i trondheim by.

get down.

det er en historie som hører til dette bildet.

søt chilli

jeg begynner å komme meg nå. tulla det litt til på lørdag. skulle ta det lungt og fint med tre andre. da de hadde gjort det fant jeg meg selv stadig ute. om et par år kommer jeg nok til å hånflire litt av meg selv, men per i dag var det uhyre festlig. avsluttet kvelden med sambandsøvelse på jobben til stubban og emil før jeg ble kjørt hjem.
uhyre festlig var det på ingen måte å dra på håndballturnering for å være vakt i drøye seks timer, med kun halvannen times søvn på øyet. beklager, men jeg eier virkelig ingen interesse for håndball. søndagskvelden så man en dårlig film.
etter en passe tung dag på jobb i går hadde jeg en meget fin fridag i går. fikk både gjort en del fornuftig og masse trivelige ufornuftige ting med kaffe, christine, marthe og sykkelen min. til og med tacokveld hos chandler og joey. titta litt på lars monsen også. lurer på om han og grizzly man mannen møttes noen gang. det skulle de ha gjort tror jeg.
det er rart når man føler at ingen verdens ting skjer, men likevel så flyr tiden og dagen er stappefull.

syndefloden.

i går danset jeg. mulig det så omtrent slik ut. dette er trolig den eneste dokumetasjonen på at jeg danser.

"just you drink that wine"

i dag begynte jeg tidlig på jobb. tidligvakter på mandager er ofte farlig nærme lørdagsnatten både tids- og følelsesmessig. heldigvis var ryan adams med slik at jeg fikk en finfin start på dagen, og uken forøvrig. så lenge det måtte vare. denne helgen har absolutt vært en av de bedre. og det til tross for at rødvinen jeg drakk på fredag var en av de mest bedritne jeg har smakt, og i tillegg kjøpt meg selv. flaks at jeg ikke skulle ha en slik kosekveld med den. selv om det sikkert var ganske kos å sove i taxien på vei hjem den natta. sjarm.
dagen etter hadde jeg en ganske krevende jobb som innebar å bli i nogenlunde bra form. så da bror og samboeren kom innom dro jeg med dem for å reparere. det funket en stund. men det måtte en skikkelig reperasjon til gitt.
på verksted hos anders og emil gikk det så det suste. en flott samlig mennesker. det finnes en god del flotte folk.
derifra dro jeg og møtte min tidligere samboer, alex, da han skulle spille konsert. ellen sara og bjørnar, dere husker captain and me på mono. fantastisk. det var det på lørdag også, og vel så det. jeg tok meg selv i å lette med begge bena fra gulvet. samtidig. gjentatte ganger. etterpå var det rall. jeg koste meg som aldri før. møtte fettern min, stian, gjorde jeg også. flott gjeng. flotte karer som synger og spiller så ingen kan stå stille eller slutte å smile. i alle fall ikke jeg.

"hvis du skal spy må du gå ut"

forrige helg var mektig. dere jeg var med og møtte; jeg var som en partyknarker på extacy. kvalitetsopplaget, ikke no flux.
jeg kunne skrevet så meget. om gode stunder over kaffe på mono, sjov og hygge i staffelsgate, tilfeldige møter, konsert av det sjeldne i øsepøs i spikersuppa,vinkurs med lillebror, tut og kjør på morosted (det er muligens blitt et slikt sted som andre ikke trenger å dra, slik vi pratet om på verandaen til bientie og reiten, bjørnar), norsk seier og fryd og gammen til siste stund, hvor jeg nesten mistet flyet. igjen. dette vil jeg leve lenge på.
søndag kveld døyvde jeg abstinenser med å sette likøren. herlig. bare synd at det gikk så fort. å sette den altså. noe jeg brukte så lang tid på å forberede meg til. en typisk vannsklieaktivitet. jeg er ikke redd for vannsklier, det er bare at trappen er så lang, og jeg er baktung.
ellers gikk uken radig. jobb på jobb, jobb hjemme og en svingom her og der. noe som på ingen måte taes bokstavelig.
her en dag var det turdag på jobb. det var fint. ingen gjorde i buksa, ingen ble stukket av veps, bare en unge stakk av og ingen skadet seg. bortsett fra på veien til skogen. da endte vi opp med to kuler i panna, en verandaleppe og et plaster på albue. jevnt fordelt på barna. på vei tilbake fra skogen møtte vi intet mindre enn 5 politibiler på leting etter en stk forsvunnet ungdom. kjempespennende for noen barn, andre kunne ikke brydd seg mindre og noen mente hardnakket at det ene var en sykebil. vel tilbake i barnehagen gikk alarmen, så jeg gjorde meg klar til å dra rett fra jobb ved stengetid og på leteaksjon. men den ble avblåst. gjem deg bedre neste gang.